barkbille

Barkbillenytt

Deler av Norge opplevde i fjor den verste tørke­sommeren siden 1947, og mange fylker har meldt om tørkestressede trær. Kombinasjonen av mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer melder Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO).

NIBIO melder likevel at det er verdt å merke seg at billepo­pulasjonene trenger tid og et sammenfall av flere faktorer for å bygge seg opp til utbruddsnivå. Det må være tilstrekkelig mange vindfall, og mer enn ett år med gode værforhold i fluktperioden.

Barkbilleovervåking - NIBIO sin registrering av barkbillebestandene i Norge.

Verdens mest omfattende overvåkning

Barkbilleovervåkingen i Norge har pågått i 40 år, og er den mest omfattende felleovervåkningen av granbarkbillen i verden. På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utfører Norsk institutt for bioøkonomi en årlig registrering av barkbillebestandene i samarbeid med den offentlige skog­forvaltningen i 13 fylker. Også i Sørum kommune leveres det barkbillerapportering fire ganger i løpet av sommeren. Billene fanges i fire feller med feromondispensere som lok­kemiddel. Fellene står plassert i et kvadrat med 3m mellom hver felle.

Stor skadegjører

Granbarkbillen (Ips typographus L.) har hatt gjentatte utbrudd flere steder i Europa, og regnes blant de verste ska­degjørerne i europeiske barskoger. I denne verdensdelen drepte granbarkbillen mer enn 150 millioner kubikkmeter av gran i løpet av perioden 1950-2000. Her i landet er gran­barkbillen den eneste insektarten som kan angripe og drepe levende grantrær i stort omfang.

Etter flere år med varme og tørke har flere land i Sentral- Europa hatt betydelige angrep av granbarkbillen både i 2018 og i de foregående årene. Under barkbilleutbruddet i Norge på 1970-tallet gikk det med gran til en verdi av rundt 2,3 milliarder kroner målt i dagens tømmerpriser.

Granbarkbillas liv

Granbarkbillen formerer seg først og fremst i ferske vindfall og andre former for døde og svekkete grantrær. Når bille­tettheten er lav vil ikke billene og deres blåvedsopper være i stand til å kolonisere levende trær, siden trærne er beskyttet av ulike forsvarsmekanismer. Store vindfellinger og tørkepe­rioder opptrer sporadisk og kan utløse barkbilleutbrudd på levende trær ved å svekke trærnes motstandskraft, og ved å heve billetettheten over terskelen som kreves for å kolonise­re og drepe friske trær.

Granbarkbillen er utbredt i grandistriktene på Østlandet, Sørlandet, i Trøndelag og Nordland.

Været vil vise

Det er grunn til å tro at den tørre og varme sommeren i 2018 bidro til en betydelig oppformering av granbarkbille­ne. Det svært varme og tørre været i mai ga billene en god fluktperiode, og varme og tørke i juni og juli var gunstig for larveutviklingen under barken. Derfor antas at mange granbarkbiller har overvintret til 2019. En vet ikke noe om det videre forløpet av vindfellinger kan gi mat til de overvin­trende billepopulasjonene, og om sommeren 2019 vil bli tørr og varm som i fjor.

HUSKELISTE FOR SKOGEIEREN

  • Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende stor granbarkbille under barken. På forsommeren kan en også kikke etter brunt boremel fra små runde innboringshull etter billene
  • Granvirke med overvintrende stor granbarkbille i gangsys­temene bør ut av skogen før billene flyr igjen. Disse billene kan starte sverming allerede i april i varme år
  • Granvirke som angripes av stor granbarkbille under sver­ming på forsommeren bør ut av skogen før avkombillene er klare for å fly ut. Avkombillene starter vanligvis å komme ut i juli, men det kan skje allerede i juni i varme år
  • Tømmerlunner av gran etter vinterens hogst bør bringes vekk fra skogen før de angripes av granbarkbiller under sverming, og tømmerlunnene bør ut senest før eventuelle avkombiller er klare for å fly ut
  • I områder med angrep av granbarkbiller er det viktig å sørge for liten tilgang på ferskt granvirke. Under hogster i slike områder bør det ikke ligge igjen mye grovt hogstavfall av gran
  • Det oppstår ofte vindfellinger av gran i kantene av hogst­flater i de første årene etter hogst. Disse vindfallene er attraktive for granbarkbillene og bør derfor bringes ut før de angripes
  • Døde grantrær som bærer preg av at barkbillene har forlatt stedet kan gjerne bli stående, siden de kan være hjemsted for naturlige fiender av granbarkbillen
  • Langsiktig: Unngå å plante gran på steder som er særlig utsatte for tørkestress under tørkeperioder  - Kilde: NIBIO

Bildet er fra første tømming av barkbillefeller i Sørum kom­muneskog mai 2019. Da ble det telt opp totalt 7.500 biller i fellene. Foto: Eli Tangen Eggum.

bilde av barkebillefelle
barkebillefelle