Kirkene i Sørum

Sørum har i dag fire kirkebygg, men opp gjennom historien har det vært flere som ikke lenger eksisterer.

Kirkene i Blaker
På 1300-tallet sto det på garden Foss' grunn et lite gudshus i nærheten av der kirken står i dag. Folketallet på den tiden var bare 3 - 400, så en større kirke trengtes ikke.

På den ene siden av kirken var det våpenhus, på den andre siden kor, som ble kalt sanghus.  Begge var oppført i tre. Koret var skilt fra kirken med et gitter av tre. I tårnet hang den store klokka, og i koret den lille 'munkeklokka'. Helgendyrkelse hørte med i den katolske tiden. I en fordypning i alteret ble det vanligvis oppbevart relikvier. Foss kirke var innviet til helgenen St. Laurentius.

I tiden før reformasjonen hadde menigheten egen prest. Prestegarden var trolig på Kjølstad.

Den andre kirken ble oppført i 1669. Det var en korskirke med tårn, bygd av tømmer. Menigheten forærte materialene og inventaret. Mot sør ble det senere bygget til et lite bygg med dør inn til kirken, mot nord ble det sakristi, og begge tilbygg var i tømmer. Prekestolen var kantet. På feltene som vendte mot menigheten, var de fire evangelistene avbildet. Døpefonten sto rett overfor prekestolen mot nord.  Kirken hadde galleri mot vest og nord.

Hver gard hadde sine bestemte, innelukkede plasser i kirken. Spesielt rommelige plasser var reservert Skandsen og Svarstad.

Det meste av kirkens utstyr ble stjålet av svenskene under Karl 12.'s invasjon. Kirken hadde nær kontakt med Skandsen. Regimentenes standarder, faner og våpenmerker var anbrakt der. Naboskapet var ikke bare til glede. I 1718 ble tårnet beskutt av kanoner fra Skandsen. Kulene var bestemt for svenskene.  En rekke offiserer er begravd ved kirken.

Den nye kirken ble innviet den 21.12.1881. Den er oppført av bindingsverk og har 500 sitteplasser. Kirken kostet 18.000 kr.

Altertavle, messehagel, alterklær, sølvkalken, lysekrone og lysestaker er alt sammen gaver fra menigheten.

I begynnelsen av 1890-årene fikk kirken orgel i stedet for harmonium. Pris for orgelet var 2.000 kr, hvorav Sparebanken ydet 1.000 kr. Resten ble dekket ved innsamling. I 1968 fikk kirken igjen et nytt og moderne orgel.

Blaker kirke
Blaker kirke. (Foto: Dagfinnrud)


Kirkene i Sørum
I middelalderen var det 6 kirker i Sørum. Foruten kirkene vi har nå, var det kirker på Imshaug, Schea, Asak og Refsum. De sistnevnte kirkene var borte på 1500-tallet. De var mindre trekirker. Da kristendommen ble innført, var det vanlig å bygge kirke der de gamle gudehovene lå. Det opprinnelige navnet på Schea, Skeidiof, tyder på at det har stått et hov på garden.

Imshaug kirke var stavkirke, bygd på 1100-tallet. På Oldsaksamlingen er det bl.a. oppbevart en planke fra portalen. Den har fine utskjæringer. Restene av kirken er de eneste som er bevart fra Romerike. På Refsum kalles fortsatt et jorde for 'kjørkejordet'.

Sørum hovedkirke
Av Magnus Erlingssons saga går det fram at kirken var reist i 1166. Kongen ble overfalt av en hærflokk - Ribbungene - da han var til messe. I folkemunne het det at kongen reddet livet ved å flykte til båtene sine ved Glomma.

Sørum kirke
Sørum kirke. (Foto: Dagfinnrud)

I middelalderen var Sørum kirke en av de to fylkeskirkene (trisjungkirker). Kirkemuren er i virkeligheten to murer ved siden av hverandre, kistemur. Den har forbilde i de gamle engelske steinkirkene. Se på det fine gotiske beslaget på vestre inngangsdør og justeralna der. For å få riktig mål, tok de mål av justeralna.

Mye både innvendig og utvendig er forandret gjennom tidene. Kirken hadde i sin tid 4 småtårn rundt hovedtårnet. Etter reformasjonen ble vinduene på sørveggen gjort større. Korbuen er utvidet (1852), prekestolen og døpefonten flyttet (den sto ved vestre inngang).

I katolsk tid var det sitteplasser for geistlige og andre rangspersoner i koret. I 1688 fikk også menigheten sitteplasser i lukkede benker. Slektene hadde sine faste benker, mennene på sør- og kvinnene på nordsida. Galleri fikk kirken først i ca. år 1700.

Døpefonten av kleberstein kan trygt tidfestes til 1200-tallet. Dåpsbarna ble dykket ned i vannet, som hadde avløp i et hull i bunnen. Det måtte renne ned i viet jord.  Dåpsfatet, altertavla og lysekronen nærmest koret er gaver til kirken fra familien Colbjørnsen på 1700-tallet.

Altertavla framstiller nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen.

Colbjørn Torstensen (1628 - 1720) var prest i Sørum i 60 år. Se på gravplata utenfor søndre vegg:

Minneplate over Colbjørn Torstensen
Minnetavle over Colbjørn Torstensen. (Foto: Dagfinnrud)

Presten hadde mange kjekke og modige barn. Kjent fra historien er Anna, som lurte svenskene ved Norderhov og Fredrikshald, og Mette, Hans og Peder. De skal alle huskes for mot og offervilje ved å være med å stoppe den svenske framrykkingen under Karl 12.

Kirkens prekestol daterer seg fra 1606. Se om du kan finne bumerke på den.

Altersølvet er fra 1782. Kalken og disken ble forært av fogd Ove Vangensten på Vilberg, oblatesken av presten Friderich Grüner Mandall.

Malmstakene er først nevnt i 1675. Av ny dato er kannen til dåpsvannet, fatet og to blomsterglass, alt i sølv.

Vi må også se på gravmælet utenfor kirken. Det er meget gammelt, kanskje fra slutten av 1000-tallet. Solkorset var også et symbol i hedensk tid. Lendermenn og andre storfolk fikk sin gravplass under kirkegulvet eller under dryppet.

Gravminne fra 12. århundre ved Sørum kirke
Gravminne fra 12. århundre ved Sørum kirke. (Foto: Dagfinnrud)

Kirken har hatt 3 orgler, de to første fra 1853 og 1909. Det siste ble innviet i 1962.


Kirkene i Frogner
Frogner gamle kirke er omtrent like gammel som hovedkirken. Runeinnskriftene som ble oppdaget i 1919, dateres til ca. år 1200, kanskje er den litt eldre.

Det var trolig bonden på Frogner som var byggherre. Kirketypen er den samme som hovedkirkens. Tårnet var også av samme type, med 4 småtårn. I 1827 ble det bygget nytt tårn, samtidig som i Sørum.

Så tidlig som i middelalderen ble det gjort forandringer. På begge sidene av korbuen har det en gang vært spissbuede åpninger gjennom muren, en usedvanlighet i små kirker. Bare i Nidarosdomen finnes en parallell. Disse sidebuene er nok ikke opprinnelige, men er laget i gotisk tidsalder. En eldre vindusåpning i østgavlen er erstattet med det runde vinduet. Fra vinduet fortsetter en halvrund nisje, som også er forandret.  Muligens har nisjen en gang tjent som et slags sakristi. orvinduet mot sør, døra og vestportalen er heller ikke opprinnelige.  Bruk av teglstein viser dette.  Disse forandringene er trolig skjedd på 1300-tallet. 
I kirkeskipet er det sidealtere. Vinduet i koret ble utvidet (1626).  Helt til 1855 var det to like vinduer i skipet og et mindre i koret. De to vinduene ble siden slått sammen til et stort.

Prekestolen var av samme type som i Sørum og like gammel som denne (1606).  Allerede i 1655 fikk kirken galleri mot vest. I 1706 ble det bygd to nye gallerier, og korbuen ble utvidet.

Altertavla hørte til den sjeldne typen med baldakin øverst. På toppstykket var Fredrik 3.'s kronede monogram malt, anno 1661, og i feltene var malerier av korsfestelsen, Jesu himmelfart, Moses med lovens tavler og St. Peter. I 1879/80 ble de to nederste feltene erstattet med et felt i oljetrykk, som framstilte nattverden.

Denne gamle, fine middelalderkirken brant i 1918. Den er nå restaurert og kan tas i bruk.  To døpefat, to tinn lysestaker, disk, kalk og oblateske ble reddet. Kalken bærer initialene Hans Wexelsen og hustru 1725, men regnes å være noe eldre.

Den nye Frogner kirke ble innviet av biskop Maroni i 1925. Den er bygget i tre.  Orgelbygger Jørgensen, Oslo, bygde det nye orgelet.

Frogner kirke
Frogner kirke. (Foto: Dagfinnrud)

Vil du hjelpe oss med å lage bedre nettsider?

I 2020 blir nettstedene til Sørum, Fet og Skedsmo kommune slått sammen til ett nytt nettsted.

Vi trenger hjelp til å organisere innholdet på nye Lillestrøm.kommune.no, slik at du finner det du trenger i den nye kommunen.

Oppgavene tar omtrent 10 min.

Takk for at du bidrar!

Gå til undersøkelsen

Lukk