Kunnskapsløftet

Hva er Kunnskapsløftet?

Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Norsk skole skal være en inkluderende skole der alle skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg etter sine evner og forutsetninger. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

Læreplanverket

 

Læreplanverket består av:

• Generell del

Generell del utdyper det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Denne delen videreføres fra gjeldende læreplanverk (L-97)

• Prinsipper for opplæringen

Prinsippene tydeliggjør kommunens ansvar for en helhetlig opplæring. Skolene har ansvar for å utvikle elevenes basiskompetanse: Sosial og kulturell kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier. Elevmedvirkning og samarbeid med hjemmet er andre viktige prinsipper for opplæringen. Læringsplakaten inngår i prinsippene og er en oppsummering av skolens og lærestedets grunnleggende forpliktelser.

• Fag og timefordeling

For grunnskolen er fag- og timefordelingen fastsatt for hele barnetrinnet (1.-7. trinn) og for hele ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Den enkelte skoleeier (kommunen) har ansvar for å fordele timene på det enkelte trinn. For å øke mulighetene for tilpasset opplæring for den enkelte elev, kan kommunen omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at det vil føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Målene i læreplanene for fag kan ikke fravikes, selv om timene omdisponeres. Omdisponering skal skje i samarbeid med hjemmet og krever samtykke fra den enkelte elev og foresatte.

• Læreplaner for fag

Det er fastsatt nye læreplaner for alle fag i grunnskolen.

Elementer i læreplaner for fag

Grunnleggende ferdigheter

Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er:

• Å kunne uttrykke seg muntlig
• Å kunne lese
• Å kunne regne
• Å kunne uttrykke seg skriftlig
• Å kunne bruke digitale verktøy

Disse ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for fag. Alle lærere har derfor ansvar for at elevene får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. Vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn i grunnskolen er en del av Kunnskapsløftet.

De nye planene har tydelige mål for hva elevene skal mestre på ulike trinn. Gjennom slike kompetansemål uttrykker læreplanene tydelige faglige ambisjoner for alle elever. Hver enkelt elev skal stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Dersom en elev ikke har eller ikke kan få tilfresstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har eleven rett til spesialundervisning.

Fremmedspråk eller språklig fordypning

Fra skoleåret 2006/2007 skal alle elever på 8. trinn enten ha et nytt fremmedspråk i tillegg til engelsk eller språklig fordypning i norsk, samisk eller engelsk.

Programfag til valg

For å gi grunnskoleelevene ”smaksprøver” på fag fra videregående opplæring, blir programfag til valg innført på ungdomstrinnet. Innholdet i programfag til valg skal utformes ut fra lokale forutsetninger, gjerne i samarbeid med videregående skoler og lokalt næringsliv. Opplæringen kan godt legges utenfor skolen. På denne måten får elevene bedre grunnlag for å velge videregående opplæring ut fra egne interesser og erfaringer.

De nye læreplanene er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettsider.
 

Elevvurdering

Både for grunnskolen og den videregående opplæringen finnes de generelle bestemmelsene om elevvurdering i forskrift til opplæringsloven. Her beskrives det når det skal gis vurdering uten karakter, og når det skal gis vurdering med karakter. Vurdering med karakter i ungdomsskolen omfatter både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. I læreplanen for det enkelte fag er det tatt inn bestemmelser om standpunktkarakterer i faget og om hvilke regler som gjelder for eksamen i vedkommende fag.

Nasjonale prøver og kartleggingsprøver

Målet med de nasjonale prøvene er å vurdere om skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå.

Det avholdes nasjonale prøver i lesing på norsk, engelsk og regning på 5. og 8. trinn. Prøveresultatene skal være tilgjengelige for dem som skal arbeide med kvalitetsutvikling i skolen, men det skal ikke legges til rette for rangering av skoler.

Det blir også gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og i regning og tallforståelse for 1.-3. trinn.

Foreldre og foresatte

Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres og foresattes medansvar i skolen. Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, hvordan opplæringen er lagt opp, hvilke arbeidsmåter som brukes og om vurdering av elevenes faglige utvikling. Det skal også legges til rette for at foreldrene eller de foresatte kan delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. Foreldremedvirkning er organisert gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg lokalt og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) nasjonalt.

Foreldre og foresatte…..

• har også ansvar for elevenes opplæring
• skal bidra til samarbeid med skolen
• skal bidra til gjensidig kommunikasjon om elevens trivsel, faglige og sosiale utvikling