Du er her: ForsidenKartKvikkleirekart

Kvikkleire i Sørum

Picasa 3.0

Store deler av Sørum er gammel havbunn, noe som gir leireavsetninger og områder som kan være utsatt for ras.

Vi vet en del om dårlige grunnforhold i kommunen, men hvor og når et ras vil utløses, kan være vanskelig å forutse fordi det avhenger av mange faktorer som bl.a. værforhold, flom og erosjon. Kunnskapen om kvikkleireområdene i kommunen er imidlertid stadig økende. NVE har ved hjelp av NGI de siste årene ny-kartlagt Sørum mht. kvikkleireområdene. Kartene er tilgjengelige på internett. Områdene er inndelt i ulike faregrader, og med ulike konsekvenser ved ras. Områder med fare for ras med utstrekning mindre enn 10 daa. er ikke kartlagt. Det er stor sannsynlighet for at det finnes kvikkleire flere steder enn det som er tegnet inn på kartet.

 

 

Inngrep i kvikkleiresoner vil ofte innebære en stabilitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Selv relativt små inngrep vil kunne utløse større skred. NVE og NGI har utarbeidet en Veileder for små inngrep i kvikkleiresoner. Veilederen omhandler graving av grøfter, bakkeplanering, ny bebyggelse, anleggelse av veger og deponering av masser.

 

Dette bør innbyggerne være oppmerksomme på:

  • Ikke grav i bunnen av skråninger uansett om det er bekker eller ikke i området.
  • Ikke legg ut fyllmasse på toppen av skråninger.

Hvordan brukes kunnskapen:
Kommunen har et selvstendig ansvar for at det ikke bygges i rasutsatte områder eller på en slik måte at det kan utløse ras. Norges Vassdrags- og energidirektorat har laget retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder. Retningslinjene kan du lese hos NVE.

I Sørum ivaretas dette ansvaret bl.a. ved at

  • Kommunen stiller krav til at tiltakshaver gjennomfører grunnundersøkelser og til foretakenes ansvar, kompetanse og kontrollform i byggesaker.
  • Faresonekartene brukes aktiv ved all planlegging og i alle byggesaker i Sørum.
  • Før reguleringsplaner behandles, må geotekniske undersøkelser være utført.
  • I den enkelte byggesak kreves geoteknikers uttalelse, og kommunens krav til utbyggingen stilles på bakgrunn av uttalelsen.
  • Ved utbygging i faresoneområder settes strenge kvalifikasjonskrav for entreprenørene, og det stilles krav om uavhengig kontroll av foretak med geoteknisk kompetanse.
  • Vi har kopi av mange av rapportene fra de utførte geotekniskeundersøkelsene i Sørum.
  • Vi informerer systematisk om faresonekartene og faremomenter ved gjennomføring av byggetiltak gjennom byggekvelden, forhåndskonferanser og andre møter med utbyggere, gjennom saksbehandlingsdokumenter og på internett.
  • Vi har beredskapsplaner for utglidninger i leirskråninger.

Hva kan du som innbygger gjøre:
Oppdager du skråninger der utglidninger er i ferd med å utvikle seg, oppfordrer vi til å ta kontakt med kommunen på telefon 63 86 90 00 / 482 85 000 (etter ordinær åpningstid) eller lensmannen i Sørum 63 82 51 00 / 02800 / 951 93 943 (vakttelefon).

Man må alltid ta hensyn til grunnforholdene ved grave- og byggearbeider. Ras kan utløses av relativt små byggetiltak utført på feil sted eller på feil måte, for eksempel ved graving i bunnen eller oppfylling på toppen av en ustabil skråning.

Hvordan forebygge:
Geotekniske undersøkelser og gjennomføring av sikringstiltak er kostbart, og de statlige støtteordningene har svært begrenset økonomisk ramme. Det er derfor viktig å prioritere tiltakene riktig. NGI holder nå på å avslutte et arbeid på oppdrag fra NVE der de ser på de mest utsatte områdene i Sørum. Hensikten er å kunne foreta en avveiing av hvilke områder det bør iverksettes tiltak for.

Områder med høy faregrad kan få redusert risiko ved for eksempel oppfylling. Det godkjente deponiet på Lindeberg vil ha god slik effekt på tilgrensede boligområde. Det samme vil utbygging på Bjerke næringspark ha. Mulig deponi på Bjørkemoen vil få tilsvarende effekt. Kommunen har også i samarbeid med NVE, NGI og enkelte forsikringsselskaper gjennomført sikring av flere akutte utglidninger i faresoneområder for å forebygge større ras, for eksempel ved Elverhøy ut mot Glomma sommeren 2007.