Alle som ikke har fått tildelt plass i 2011 eller som ønsker å endre nåværende barnehageplass (oppholdstid eller ønske om bytte av barnehage), må søke på nytt.

Barn som fyller ett år innen utgangen av august 2012 har rett til barnehageplass når de har søkt innenfor fristen for hovedopptaket for barnehageplass i august.

Det søkes elektronisk via Sørum kommunes nettsider etter 1. januar 2012. Det er ett søknadsskjema pr. barn, og søkere vil få fem valg av prioriterte barnehager i søknadsprosedyren.

Lenke til søknadsprosessen: barnehagesøknad

Foreldre kan få hjelp til å søke ved å kontakte barnehagene eller barnehageseksjonen i Sørum, telefon 63 82 53 00.

• Tilstand og løsninger på Romerike, Bioforsk v/Atle Hauge
• Praktiske erfaringer, v/gårdbruker Tor Aalgaard og entreprenør Bjørn Haga
• Økonomi i drenering av jordbruksarealer, Romerike landbruksrådgiving v/Lars Kjuus 

Enkel servering

Velkommen!

Arrangør: Sørum kommune, landbrukskontoret og Blaker, Sørum og Frogner bondelag.

Forslaget medfører følgende endringer:

• Jeksla lukkes på hele strekningen mellom Lindebergvegen og E6, en strekning på ca. 450 meter. I gjeldende plan er Jeksla planlagt lukket fra Lindebergvegen og 195 meter nordover. Den gjeldende planen tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til plassbehovet for stabiliserende fyllinger og derved mer ebbelukking enn tidligere forutsatt.
• Adkomstvegen til Bjerke industriområde forskyves litt i nordvestre sving for å gi bedre terrengtilpasning.
• Det åpnes for flere geotekniske løsninger for stabilisering av området. Gjeldende plan fastsetter detaljert spesifikke geotekniske løsninger, det er ønskelig å kunne vurdere andre løsninger for å ivareta hensynet til geoteknisk stabilitet.
• Hensikten med endringen er å legge til rette for en gjennomførbar vegløsning som også vil være stabiliserende. 

Sørum kommune og Økogrend Sørum inviterer til en kveld med spennende foredrag. Alle er velkommen, om dette er en byggemåte for deg, eller om du ønsker mer informasjon om økologiske måter å bygge på.

PIR 2 – Håvard Skarstein - et PASSIVHUS der det er tenkt økologi hele veien.
GAIA Arkitekter – Frederica Miller har jobbet 20 år med miljøvennlig arkitektur. Hun fikk Oslo kommunes miljøpris i 2011.
Harald Ringstad – Det første passivhuset I Norge som er sertifisert etter den tyske passivhusstandarden finnes i Sørum!

Sammenfatning av studentens konklusjon:

Observasjoner og konklusjon angående mine observasjoner av Migranorskmetoden og måte hvordan man bør undervise med den: - Engasjerte, motiverte, tålmodige og gode lærere - Dynamisk tempo - Mye ros - For å undervise med Migranorsk må lærere bli veldig godt kjent med metoden og like å eksperimentere og være kreative.

Her er rapporten:

Migranorsk er et velutviklet nettbasert læringsverk. Opplegget er beregnet for voksne, fremmedspråklige som ønsker en systematisk norskopplæring. Målgruppen for metoden er deltaker på spor 1, 2 og 3, nivå Alfa, A1, A2 og B1. Programmet og arbeidsbøkene er tilpasset den nye læreplanen av 1. september 2005. Temaene i læreplanen skal vektlegges i tråd med lokale forhold, deltakernes interesser og framtidsplaner slik de kommer til uttrykk i deltakernes individuelle planer. Det vil derfor være nødvendig å gå til andre kilder for å få dekket alle domener i læreplanen i tilstrekkelig grad.

 Læringsverket gir til elever mange varierte aktiviteter som hjelper dem til å lære det norske språket. Arbeidsboka tilsvarer episoder på nettet og utvikler språkkunnskaper på en praktisk og systematisk måte. Det er ikke hensikten at alle deltakerne skal gjøre alle oppgaver eller i den rekkefølge de er trykket i boka. Noen oppgaver kan være for vanskelige for noen og for lette for andre. Deltakerne selv må gjøre et utvalg. Noen oppgaver er merket med en K. Disse er ”kan-oppgaver” og de kan brukes til å differensiere på individnivå. Progresjonen kommer eksplisitt til uttrykk i læringsmålene til hver episode.

Til hver episode er det utarbeidet en ordbank med et kjernevokabular som deltakerne trenger når de skal forstå, snakke og arbeide med innholdet i episoden. Dette er ikke en fullstendig ordliste. Ordene er lest inn med riktig uttale i programmet. Med forslagene til etterarbeid til episodene får deltakerne mulighet til å jobbe med aktuelle, språklige strukturer. Deltakerne har ulike behov for repetisjoner og antall forklaringer. I programmets e-bok og grammatikkoppgaver ligger det en mulighet for differensiering og tilpasning til forskjellige behov. Programmet oppdateres og videreutvikles kontinuerlig i forhold til brukernes ønsker, erfaringer og ny teknologi.

Introduksjon til programmet kan man lese på flere språk: norsk, engelsk, tysk, polsk, russisk, o.s.v. Programmet er presentert på en veldig tydelig og hyggelig måte. Det er forklaring på hvordan man bruker det, hva skal man gjøre og hvem man skal møte. I introduksjonen leser vi: ”Du starter nå en reise gjennom det norske språket og det norske samfunnet. En reise fylt av eventyr, entusiasme og spennende opplevelse. Migranorsk skal hjelpe deg til å lære norsk. Samtidig er Migranorsk mer enn språkopplæring. Når du mestrer et språk, får du samtidig en fantastisk mulighet til å lære folket og deres kultur å kjenne. Migranorsk ønsker å bruke språket og opplæringsprosessen til å vise deg hvordan folk i Norge bor. I dette kurset forteller vi en historie om folk som bor i Norge. Pilen i nederste, høyre hjørne vil alltid føre deg til neste side i det kurset du arbeider med. I Migranorsk vil du møte mange mennesker, mennesker som nettopp har flyttet til landet og mennesker som er født og oppvokst her. Du vil få se hvordan de har det i fritiden og på jobben. Du vil møte glade mennesker, triste mennesker, sinte mennesker, blide mennesker, mennesker som lever et helt vanlig liv i Norge. Og så vil du møte kjærlighet, både hos unge og gamle mennesker.

Historien i Migranorsk blir fortalt gjennom videoepisoder. Nå skal du få en smakebit av hva som venter deg. Når du arbeider med et språk, bruker du mange av sansene dine, du ser, du lytter og du snakker. Når du skal lære deg et nytt språk, er det viktig at du tar i bruk alle sansene. Migranorsk presenterer det norske språket ved hjelp av tekster, bilder, lyd og video. Samtidig vil programmet utfordre deg med oppgaver, slik at du både får trening i å snakke og å skrive språket. Kursinnholdet i Migranorsk er delt inn i kapitler, episoder og sider. Opp til venstre i skjermbildet finner du alltid tittelen på siden, episoden eller kapittelet du jobber med i kurset. Figuren i bildet til høyre forklarer hvordan du bruker innholdsfortegnelsen. Klikk i de røde ringene og les forklaringen som kommer fram”.De ordene skriver jeg før jeg har snakket med deltakere som bruker metoden. Det blir veldig spennende å høre hva de tror, hvordan de jobber og i hvilken grad er de fornøyde med denne typen av undervisning. Det høres spennende ut.

Metoden krever av deltakerne at de jobber mye hjemme, er veldig engasjerte og arbeidsomme. Etter mine observasjoner i forskjellige klasser og på forskjellige nivåer kan jeg konstatere at Migranorsk krever mye mer arbeid av lærere enn en vanlig bokbasert metode. For å hjelpe elevens læring må lærer finne mange tilleggsoppgaver som systematiserer og gjør opplæringen lettere. For å utvikle ordforrådet må lærer bruke mange tilleggstekster fra dagliglivet, for eksempel: avisartikler og informasjonsbrosjyrer. Lærere har et valg når det gjelder hvordan de vil jobbe med metoden. De kan følge med på sendinger og oppgaver som metoden blir presentert med i klasserommet eller bruke den bare som et hjelpemiddel. Lærere bruker også en del spill som gjør undervisningen mer lærerik og interessant. Det krever stort engasjement fra lærere som medfører stor interesse for undervisningen.

De som jobber med en metode som Migranorsk må vise sine kunnskaper og bruke mye kreativitet. Lærerens ferdigheter: - Ordforråd: et ord utløser mange andre ord – da må lærer være forberedt til mange spørsmål angående ordforrådet - Grammatikk - Samfunnskunnskap Samtidig er Migranorsk en metode som krever at elevene jobber bør jobbe mye mer selvstendig hjemme. På en måte er det slik at deltakere tar mye mer ansvar for egen læring enn deltakere gjør på vanlige norskkurs.

Før jeg begynte å intervjue deltakerne analyserte jeg Migranorskstatistikk som viser hvor mange timer de bruker for å jobbe selvstendig med metoden. Statistikken viser at deltakere ikke bruker dataprogrammet så mye. De fleste av elever jobber med Migranorsk bare på skolen. Veldig få av dem jobber med metoden hjemme i fritida. Det handler vanligvis om at de ikke får tid til å gjøre det. I direkte samtale, før jeg viste dem deres egen statistikk fortalte mange elever at de bruker programmet mye hjemme. Forklaringa kommer etter å ha presentert dem statistikken. Jeg har stilt 14 spørsmål til 20 elever. Jeg har snakket med elever en og en. Vi har hatt god tid til å snakke sammen. Respondents gruppe består av 20 elever fra 3 forskjellige nivåer: A1, A2 og B1. Undersøkelsen har været anonym. Nedover vil jeg analysere svarene på spørsmålene mine angående Migranorskmetoden som alle de elevene bruker både på skolen og hjemme.

1. Hvordan trives du på skolen? Alle er enig og trives godt på skole. De lærer mye og koser seg med undervisningen. De har det veldig bra sosialt.

2. Er det lett å lære ved bruk av Migranorsk? Alle svarer ”ja”. Programmet er lett å bruke, og lærere forklarte veldig bra hvordan man bruker det. De setter stor pris på at de fikk en bra og nyttig opplæring hvordan man bruker programmet i begynnelsen av kurset.

3. Hva er vanskelig å lære ved bruk av Migranorsk? Det er vanskelig å lære å snakke norsk ved bruk av Migranorsk. Men alle andre oppgaver (lytte, lese, skrive, grammatikk) kan man lære mer av Migranorsk, hvis man vil, har tid og lyst. For noen er Migranorsk ikke nok for å trene på å lese og forstå tekster. Ordboken i Migranorsk er ikke fullstendig nok. Man må bruke andre læremidler for å oversette ord mens man jobber med programmet.

4. Hvor lærer du best? Nesten alle lærer best på skolen. For mange er skole det eneste stedet hvor de kan snakke norsk. Også på skolen jobber de mest med Migranorsk. Veldig få elever jobber med Migranorsk hjemme. Det er både på grunn av mangel på tid eller problemer med data hjemme. Hjemme jobber de med skriftlige oppgaver eller med arbeidsbok, men ikke så mye på data. På skolen kan de få forklaring og hjelp fra lærere. Det er likevel en del elever som lærer best hjemme. Det er vanligvis de med veldig stor motivasjon, høyere utdannelse og arbeidsledige.

5. Hva er målet ditt/hvorfor lærer du norsk? Som oftest er målet å snakke flytende norsk for å finne jobb eller bedre jobb. Veldig få sier selv at det er viktig for dem å kommunisere med nordmenn utenfor jobbsituasjon. De er enige i at det er deres mål også når ble spurt. Mål nr 2 er å bestå språkprøve 2 eller 3. For mange er det viktig å forstå offentlige dokumenter som de ofte får fra kommune og lignende. Bare 2 av 20 som ble intervjuet var enige at det er viktig for dem å lære norsk for å forstå tv og aviser og for å bli bedre kjent med samfunnet. Det som også er interessant er at de nesten ikke kan nevne norske filmer, skuespillere, tv programledere, journalister o.s.v.

6. Hvordan jobber du med lytte, lese, skrive og samtaleoppgaver? De jobber ikke mye med lytteoppgaver på Migranorsk. Noen ser på tv, hører på radio eller jobber med Migranorsk, men vanligvis sier de at de ikke gjør det regelmessig. Grunnen til det er det at de ikke forstå verken tv eller radio og de gir opp. ”Vanskelig” er et magisk ord som de bruker ganske ofte. Ordet som ofte betyr at de ikke gjør det og ikke har så veldig lyst til å prøve. Veldig få elever ser på norsk tv eller hører på radio. Lytteoppgaver er ikke lekser som de MÅ jobbe med.

Det er mye bedre når det gjelder lese og skriveoppgaver. Her får elevene konkrete lekser som de må jobbe med. De leser ikke så mye bortsett fra Migranorsk og lekser. Noen (2 over 20 leser aviser og bøker). Når det gjelder skriftlige oppgaver som elevene lagrer på Migranorsk-programmet er det at de vil gjerne få tilbakemelding fra lærere og få rettet opp oppgaven.

Det største problemet er samtale. Bare noen få elever har norske venner eller naboer som er interessert i å snakke med dem. De setter stor pris på at de kan snakke norsk med lærere og andre elever mens de er på skolen.

7. Trenger du fortsatt hjelp/veiledning for å jobbe med Migranorsk? Alle klarer veldig bra å bruke programmet. Det som de trenger er fortsatt hjelp med er å løse problemer som gjelder funksjon av programfunksjon. Mange klager over at programmet ikke fungerer som det bør gjøre. Da trenger de hjelp fra lærere.

8. Tør du å spørre lærere når du ikke klarer å bruke det selv? De fleste elever foretrekker å spørre om hjelp fra hverandre enn fra lærer. Det er interessant å høre at de ikke kan forklare hvorfor.

9. Er du flink til å bruke alle funksjoner? Elevene er flinke til å prøve å bruke alle funksjoner.

10. Har du jobbet med programmet som Migranorsk før? Bare 2 av 20 elever har jobbet med nettbaserte programmer for å lære språk før, men Migra er det beste som de har brukt.

11. Har du jobbet mye med data før? Flertallet av elevene har jobbet med data før. Noen har jobbet mye med PC på grunn av jobb eller skole. Noen elever har aldri brukt data før de kom til Norge. De klarer seg veldig bra med å bruke Migranorsk. De har mulighet til å bruke programmet på skolen og det er i stort sett nok til å bli flinkere og flinkere.

12. Hva foretrekker du: en vanlig bok, ordbok, skrivebok, penn eller data? Alle er fornøyde med å bruke data for å lære norsk. Det gir flere muligheter og er ikke kjedelig. Det er mange øvelser med fasit, man kan repetere oppgaver og grammatikken er veldig bra forklart på en klar og lett måte.

13. Jobber du mye hjemme? Hva gjør du? Hvor ofte? Det varierer veldig mye. Kveldskurselever og flyktninger jobber lite hjemme. Den første gruppen har ikke tid og krefter, den andre sier at de jobber mye på skolen og de får ikke tid hjemme på grunn av barn og familie. Mange av elevene har heller ikke for vane å lære selv fra før. Det er nesten ingen som jobber systematisk.

14. Klarer du å følge undervisningen? Tar du notater? Hvor mye forstår du? De klarer å følge undervisningen, ta notater. A1 elevene sier at de forstår cirka 40-50% av det som lærere snakker om. Samtidig forstår de veldig bra lærers forklaringer for eksempel grammatikk. De synes at det er veldig bra forklart på en lett, og forståelig måte

Funn:

Migranorsk er en fin metode som elever kan bruke så mye de vil både hjemme og på skolen. Selvstendig jobb med metoden krever mye selvdisiplin av deltakere. For å få de beste resultater må man jobbe systematisk og bruke alle slags oppgaver som metoden gir.

Oppgavene er veldig varierte og deltakere kan samtidig utvikle kunnskaper og ferdigheter. I tillegg til oppgaver knyttet til episoder finner deltakere mange tekster og informasjoner både om samfunnet, historie og livet i Norge. Presentasjonene på skolen oppmuntrer på en god måte til å jobbe grundig hjemme med oppgaver både på nettet og i boka.

Valg av oppgaver som elever jobber med på skolen må være tenkt over og tilpasset ulike nivåer. Det som mangler er retting av oppgaver på skolen eller fasit. Oppgaver i boka er ganske like gjennom hele programmet. Det er bare nivå og vanskeligheter som forandrer seg. Da kan elevene systematisk bygge opp sine kunnskaper på en veldig regelmessig måte. Lærere som bruker denne metoden må/bør organisere undervisningen bra og være flinke til å lage sitt eget ekstraopplegg som til slutt gir elever en kompakt og konkret opplæring som skal motivere dem videre til språklæring.

Det er veldig viktig å gi til elever en klar forklaring om hvordan de bruker den nettbaserte metoden som Migranorsk. Da kan de virkelig kose seg med språklæring. Metoden bør være supplert av tekster fra skjønnlitteratur for å oppmuntre elever til å lese. Som sagt, elever bør jobbe godt også hjemme og noen av dem jobber mye hjemme. Detaljert kartlegging, personlig veiledning med tilbakemelding og ekte interesse i elevens framgang og arbeid er nødvendig. Elevene forstår at de bør jobbe systematisk og at det er viktig å forbrede seg til timene når man jobber med den nettbaserte metoden som Migranorsk.

Elevene har noen kritiske anmerkninger til opplæring ved bruk av metoden. Det er: - for lite konversasjon i timene i forhold til antall skriftlige oppgaver - mangel på tilbakemelding på skriftlige oppgaver lagret på Migranorsk - for lite tekster å lese

Observasjoner og konklusjon angående mine observasjoner av Migranorskmetoden og måte hvordan man bør undervise med den: - Engasjerte, motiverte, tålmodige og gode lærere - Dynamisk tempo - Mye ros - For å undervise med Migranorsk må lærere bli veldig godt kjent med metoden og like å eksperimentere og være kreative.

"Det er medisinsk bevist at det er sunt å synge", sier Vidar Lønn-Arnesen - og nettopp dét er varemerket til Da Capo-showet som publikum under SørumFestivalen 2012 kan glede seg til. Arnesen er en kulturpersonlighet i seg selv og trenger strengt tatt ingen nærmere presentasjon for den eldre generasjon. Hvem har ikke hørt om Norsktoppen og Ti i Skuddet i radioen? Han har en egen evne til å engasjere og få tilhørerne med på allsang med kjente og kjære melodier. Enhver synger og traller med den stemmen en har - det er ett av hans motto. Sammen med ikke ukjent makker, Philip Kruse, gjennomfører han sitt eget Da Capo-show i Sørum kommune.

Også kommunens fire pensjonistforeninger kan glede seg over to oppsetninger med Lønn-Arnesen. Gjennom samarbeid med foreningene og eldrerådet, besøker Vidar Lønn-Arnesen også Frogner og Bruvollen, henholdsvis onsdag 1. februar og torsdag 2. februar. Her er det plass til mange pensjonister.

Karl Sundby forbindes av mange med Hotell Cæsar. Men han har en lang og variert merittliste å skilte til. Sammen med Linda Pedersen presenterer Karlsvogna teater en cabaret for eldre med tittelen:  "Bill.mrk: Bedre halvdel søkes". Oppsetningen kan oppleves tirsdag 31. januar og fredag 3. februar.

Det populære Regnbuekoret vil også i år besøke institusjonene i kommunen. De er et fast innslag som gir mangfold av gleder til publikum de møter. De er jo nesten verdenskjente. Regnbuekoret kan i all fall skryte av å ha sunget i Holmenkollen under VM.   Regnbuekorets yngste deltakere utgjøre tilsammen 180 barn som skal fordele seg på kommunens 4 alders- og sykehjem. Her skal det bli liv ja......

Ullensaker Spellemanslag har en besetning på åtte medlemmer med flere ulike instrument. De har fått æren av å  åpne SørumFestivalen på Fjuk bofellesskap så tidlig som kl 1030 lørdag 28.1. Deretter går det slag i slag for Spellemanslaget.  De er kjent for sine glade toner som stimulerer til både minnner og  rykninger i danseglade føtter.

Lysglimt har et variert program og ønsker lykke til både til brukere, pårørende og ansatte.

Lysglimt program 2012

I overkant av 20 fremmøtte naboer fikk presentert NorgesEiendom AS sine tanker for planarbeidet på Sørumsand Næringspark. Planarbeidet er i oppstartsfasen, og planprogrammet har vært til høring. Hensikten med planarbeidet er å sikre en videre forutsigbar utvikling fremover med hensiktsmessig drift og god utnytting av arealet til Sørumsand Næringspark.

Det utføres grunnundersøkelser i området og riggen vil flyttes rundt. 
Den settes så langt ut til siden som mulig.

Sørum Kommunalteknikk KF

UKM er Norges største kulturfestival!

Ungdommer mellom 10 og 20 år deltar på scener, kinolerret og i utstillingslokaler over hele landet. Alle er velkomne, enten de sampler på beats & loops, danser halling, skjærer store treskulpturer med motorsag, spiller klassisk piano eller lager 3D-animasjoner på PC.

Mønstring med muligheter

UKM er delt inn i tre nivåer; kommunemønstring, fylkesmønstring og UKM-festivalen. Alle som melder seg på kommunemønstringen får være med. Herfra blir det plukket ut noen deltagere som representerer kommunen i fylkesmønstringen. Fra fylkesmønstringen blir det fra hvert fylke sendt ca. 30 deltagere til UKM-festivalen, som arrangeres i Trondheim.
 
 

Påmelding og mer info om UKM Sørum: 

]]>